Kap. 6 Medienes uttrykk

Under finner dere et sammendrag av kap. 6 i Mediemøter. Oppdraget denne timen blir å lese gjennom dette, samt s 94 - 100 i boka, for deretter å lage en powerpoint som presenterer dette på en hensiktsmessig måte.

NB! Minst to av sidene skal være satt opp på en måte som bryter med det vi har lært om orden, struktur osv.

Dere må jobbe effektivt, for tiden er ikke all verdens. Et par heldige vinnere blir trukket ut til en kort framføring fredag. Be ready!

T & A


Sammendrag:

Medienes uttrykk
Å gi seg i kast med medienes uttrykksformer betyr å krysse et tekstlandskap der medieuttrykk er skapt innenfor svært ulike tradisjoner. Å bli i stand til å gå på tvers forutsetter derfor kunnskap om hvor grensene går eller opphører, og i det følgende forteller vi deg hva vi mener med begrepet sjanger og hvordan medietekster forholder seg til virkeligheten.
Sjanger
For å fange leseren, kan journalister benytte seg av virkemidler hentet fra romaner, noveller eller skuespill. Og forfattere av historiske verk kan dikte opp personer for å gjøre stoffet mer levende. I slike sammenhenger er det riktig nok god skikk å vise tydelig hva som bygger på sikker kunnskap og hva som er oppdiktet, men som lesere må vi likevel ha kjennskap til hva som er hvaNår vi skal sortere medieuttrykk, bruker vi begrepet sjanger, som er en betegnelse for tekster med felles trekk. Det kan være felles handlingsmønstre, felles miljø eller felles persongallerier. En sjanger kan også kalles en kontrakt mellom medieuttrykket og publikum. Vi vet hva vi får: krim, kjærlighetsdrama, western, skrekk, og så videre.En sjanger er altså et slags løfte om et bestemt innhold. Hvis vi går i videobutikken og leier en romantisk komedie, forventer vi at filmen handler om et kjærlighetsforhold mellom to attraktive personer, og at filmen i det minste prøver å være morsom.Men hvis det viser seg at filmen handler om en gammel mann som er veldig glad i å fiske, men aldri får fisk, og benytter tida til å tenke over livets urettferdighet, føler vi oss lurt: Kontrakten er brutt. Ikke er persongalleriet riktig, og ikke er det morsomt.Hvis filmen derimot handler om en ung mann og en ung kvinne som etter mange vanskeligheter får hverandre, kan vi ikke klage, selv om personene er kjedelige og opptrinnene lite morsomme. Sjangerens regler er fulgt, men på en mislykket måte.Tekster som tilhører en bestemt sjanger har altså visse likhetstrekk eller følger visse regler. Men disse reglene er sjelden spikret fast, og sjangergrensene kan flytte på seg. Sjangrene er derfor i stadig forandring, blant annet gjennom det vi kaller sjangerblanding.
Fiksjon og fakta
”Er det sant?” kan vi spørre når noen forteller en litt for utrolig historie, for eksempel at noen fløy to fly inn i to skyskrapere i New York 11. september 2001. Den dagen det skjedde, virket det utrolig. ”Er det fakta?”, spør vi, ”det er ikke noe du finner på?” Slik prøver vi å skille mellom to forskjellige typer medieuttrykk: ”det som er sant”, fakta, og ”det som er funnet på”, fiksjon. Enkelt sagt er fiksjon noe som er oppdiktet, mens fakta formidler noe som virkelig har skjedd.I noen medieuttrykk er forholdet mellom fiksjon og fakta åpenbart: Ringenes Herre foregår i det oppdiktede landet Midgard, og fortellingen inneholder alver, troll og monstre som ikke fins i virkeligheten. Den har også en oppdiktet historie: Det har aldri reist en Hobbit ved navn Frodo til Saurons rike for å kaste en magisk ring i en vulkan. Slike fortellinger er typiske fiksjoner.Motsatt vil en nyhetsreportasje fra Midt-Østen handle om virkelige land, politikere som faktisk eksisterer, og hendelser som har funnet sted. Nyhetsreportasjer er derfor typiske faktatekster. De er medie­uttrykk som representerer noe som har hendt.Vi kan derfor skille mellom fakta og fiksjon ut fra hva tekstene påstår om virkeligheten. I faktatekster vil man skildre virkeligheten så presist som mulig. Man påstår at det som presenteres virkelig har skjedd. I fiksjonstekster kan vi i høyden kreve at teksten skal være sannsynlig, troverdig eller realistisk – det vil si at det kunne ha skjedd. Vi kan kritisere en fiksjonstekst for å være usannsynlig eller lite troverdig, men vi kan ikke kritisere den for ikke å være sann.Men mange medieuttrykk utfordrer skillet mellom fakta og fiksjon. I enkelte dokumentarer legger for eksempel filmskaperne inn dramatiseringer av situasjoner slik de ”kunne ha skjedd”. En slik tekst, som ligger mellom fiksjon og fakta, kaller vi faksjon.En annen mellomform er det vi kaller dokudrama. Her bygger fiksjonsteksten på hendelser som har funnet sted. For eksempel handler Oliver Hirschbiegels film Der Untergang om Hitlers siste dager i Berlin i 1945, og bygger dermed på faktiske historiske hendelser. Likevel påstår ikke filmen at det var nøyaktig slik alt foregikk. Den påstår at det ”kunne ha vært slik”, og benytter fiksjonens virkemidler for å overbevise oss.
En oppsummering og en oppfordringVi har nå gitt deg en generell innføring i hva vi mener med begrepet sjanger og hvordan medietekster forholder seg til virkeligheten. Sjanger er en betegnelse for tekster med felles trekk, og kan også kalles en slags kontrakt mellom medieuttrykket og publikum. Når det gjelder tekstenes forhold til virkeligheten, har vi brukt begrepene fiksjon og fakta. Enkelt sagt er fiksjon noe som er oppdiktet, mens fakta formidler noe som virkelig har skjedd.Men eksemplene på sjangerblanding, og blanding mellom fakta og fiksjon, er uendelige, og det krever mye trening å finne ut hvor en tekst i hovedsak hører hjemme. I læreboka får du vite mer om dette. Derfor anbefaler vi deg å lese i den også.